Årsakene til kreft kommer ikke fram


Kreftforebygging ikke offisiell politikk Janusregisteret legges ned

Janus har to ansikter, og Janus er en romersk hellighet som er symbol for begynnelser og overganger, og også åpninger, dører, tid og ting som går over. Janus handler om noe som er skjult og kan åpnes for oss. Vi har et register med blodprøver i Kreftregisteret som heter Janus.

Vær sterk og kunnskapsrik for det er ingen hjelp å få til forebyggende innsats mot kreft. Du er helt overlatt til deg selv, og helsemyndigheter, organisasjoner og firmaer prøver ikke i det hele tatt å gjøre noe med dette. Pasienter med kreft eller andre sykdommer blir aldri undersøkt for årsakene til sykdommen, og vi bygger ikke opp kunnskap om bakgrunnen for sykdommen. Vi undersøker ikke pasienters tilstand og bakgrunn i forbindelse med behandling, det stilles en diagnose og det kjøres på med behandling for å få bort sykdommen.

Det offisielle rådet for å unngå kreft er å leve sunt, og så langt er man altså kommet.

Barns godsaker fra de er små: Kroppens mekanismer går i spinn av sukker og kjemikalier. Voksne er også med på galskapen.


  Mekanismen som starter  sykdomsartet kreft er ukjent

Sammenhengen mellom at et menneske er uten kreft og så får premalignant kreft som deretter utvikler seg til sykdom er ikke etablert. Vi "vet ikke" offisielt hva årsaken til kreft er. Vi klarer heller ikke på en sikker måte å stoppe kreften. Dette gjelder ikke bare for kreft, det gjelder også sykdommer som revmatisme, gikt og andre. Skal du sikre deg eller redusere sjansene dine for kreftsykdom kan du greie deg bare ved egen hjelp - ingen i helsevesenet kan hjelpe deg med annet enn å si at du må leve sunt.

Helsefaktorene er kjente

Kreft dreier seg om livsstil, spesielt fysisk tilstand, påvirkning av stress og kosthold. Det er økende oppmerksomhet rettet mot miljø, carcinogener og stråling fra omgivelsene. Alt dette kan deles opp i en uendelighet av faktorer som alle kan sette i gang kreftprosessen. Carcinogener i endeløs rekke, prosessert mat og junk food, sukker- og kjemikalieholdig drikke som alkohol og brus, elektromagnetisk stråling, kaffe og kjøtt fra syke dyr, og kanskje mest av alt et krevende og lite givende liv preget av stress. Kompleksiteten er uendelig, og skal du ha en redusert sjanse til å få kreft må du ta tak selv, og det er fullt mulig.

Kontrolllert eller laidback livsstil, økologisk og selvlaget mat, redusert stråling og litt trening som gir god svette og kraftig pusting hver dag synes å være minimum av det du kan gjøre.

Janus registeret var et forsøk på å trenge inn i saken: pionerarbeid


Det har vært gjort forsøk på å komme nærmere kreftens kjerne, og Norge hadde pionerer som skapte det såkalte Janusregisteret. Det lever ennå, og drevet fram av ildsjeler har Norge et internasjonalt unikt blodprøveregister for kreftundersøkelser der man kan se etter tegn på kreft i blodprøver.

Sitat: "Janus serumbank er en populasjonsbasert biobank forbeholdt kreftforskning. Materialet er samlet inn i perioden 1972-2004 og er lagret ved minus 25 grader celsius. Prøvene kommer fra 317 000 personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge og fra blodgivere i Oslo og omegn. I dag samles det kun inn prøver fra tidligere Janusgivere som har utviklet kreft."

Basis for Janus var tanken om at forebygging er bedre enn behandling av sykdom. Folk var svært villige til å delta i dette prosjektet, og leverte villig fra seg sine blodprøver.


Janusregisteret er en god ide


Vi kunne ha nærmet oss kilden til kreftsykdommens endelige løsning via dette arbeidet: Sammenligning av blodprøver fra personer som har utviklet kreft tatt mange år før de fikk kreft og så etter kreften. Vi linker fremdeles blodprøvene som finnes opp mot blodprøver hos de ennå gjenlevende som får kreft. Men videreføring av arbeidet er stoppet opp.

Det er nok så at blodprøver alene sannsynligvis ikke gir alle svar, men et viktig skritt mot løsning var tatt. En metode for å finne et svar var etablert.

Naturlig, rå mat uten sprøytemidler, antibiotika og hormoner hjelper mot kreft, og er mer smakfullt og næringsrikt.


Snart er det slutt - ingen nye prøver

Basis for Janus var interesse for tidlig deteksjon og det skulle gjøres via måling av blodverdier hos antatt friske mennesker og de som fikk kreft, og deretter finne hvilke faktorer som spiller inn. Det tas ikke lenger blodprøver av antatt friske personer, men blodprøvene i bestanden linkes hvert år opp mot kreftregisteret ved hjelp av personnummer. Biobanken brukes fremdeles til analyser.

Hensikten er å styre arbeidet med kreft mot interessante sammenhenger, slik at vi gradvis kan utvikle tiltak og behandling rettet mot kunnskap om årsaker og forebygging. Man måler biokjemiske og immunologiske forandringer flere år forut for pasientens kreftdiagnose.

I 2008 var 85 % av deltakerne i live. Snart er alle døde, og historien om Janus går mot sin slutt. 61000 personer av de 317000 som har har levert inn sin blodprøve på forhånd har fått kreft, og det finnes detaljerte data over hvilke typer kreft som har oppstått.

Det foregår i dag screeninger av populasjonen og undersøkelser i forbindelse med kreft, et eksempel er mammografi for brystkreft som det er stor uenighet om hensikten med. Pengene flyter ikke i retning av forebygging.

Sannheten om kreftforebygging

Sannheten er at du og dine er helt alene i arbeidet med forebygging av kreft, det er ingen hjelp å få fra myndigheter og helsenæringslivet.

Derfor redd deg selv så godt du kan ved informasjon fra alle de gode hjelperne som finnes. Det krever egeninnsats, og kunnskapen finnes om fysisk og psykisk balanse, mathelse, og kontroll av miljømessig påvirkning.



     hentet fra nyttnorge.no








Magnetized wire could be used to detect cancer in people

Scientists at Stanford used the wire to capture free-floating tumor cells in the blood, a technique that soon could be used in humans to yield an earlier cancer diagnosis.

A magnetic wire used to snag scarce and hard-to-capture tumor cells could prove to be a swift and effective tactic for early cancer detection, according to a study by researchers at the Stanford University School of Medicine.

The wire, which is threaded into a vein, attracts special magnetic nanoparticles engineered to glom onto tumor cells that may be roaming the bloodstream if you have a tumor

somewhere in your body. With these tumor cells essentially magnetized, the wire can lure the cells out of the free-flowing bloodstream using the same force that holds family photos to your refrigerator.

The technique, which has only been used in pigs so far, attracts from 10-80 times more tumor cells than current blood-based cancer-detection methods, making it a potent tool to catch the disease earlier. The technique could even help doctors evaluate a patient’s response to particular cancer treatments: If the therapy is working, tumor-cell levels in the blood should rise as the cells die and break away from the tumor, and then fall as the tumor shrinks.

For now, Sanjiv "Sam" Gambhir, MD, PhD, professor and chair of radiology and director of the Canary Center at Stanford for Cancer Early Detection, is focused on the wire as a cancer-detection method, but its reach could be much broader.

“It could be useful in any other disease in which there are cells or molecules of interest in the blood,” said Gambhir, who developed the wire with the help of his colleagues. “For example, let’s say you’re checking for a bacterial infection, circulating tumor DNA or rare cells that are responsible for inflammation — in any of these scenarios, the wire and nanoparticles help to enrich the signal, and therefore detect the disease or infection.”


The Study was published online July 16 in Nature Biomedical Engineering. Gambhir is the senior author. Postdoctoral scholar Ophir Vermesh, MD, PhD; surgery resident Tianjia Jessie Ge, MD; and MD-PhD student Amin Aalipour share lead authorship.

No vial of blood necessary

Cells that have sloughed off the tumor and cruise the bloodstream freely, otherwise known as circulating tumor cells, can serve as cancer biomarkers, signaling the presence of the disease.

Why then, you might wonder, would you need an entirely new way to capture cells milling about the blood? Couldn’t a simple blood draw siphon off the same floating tumor cells? Hypothetically, yes, but circulating tumor cells are often scarce, and a blood draw only samples a few milliliters of the total blood volume, which in adult humans is about 5 liters.

“These circulating tumor cells are so few that if you just take a regular blood sample, those test tubes likely won’t even have a single circulating tumor cell in them,” said Gambhir, the Virginia and D.K. Ludwig Professor of Clinical Investigation in Cancer Research. It would be like searching for a grain of sand in a bathtub, but only scooping out a few cups of water.

“So doctors end up saying ‘Okay, nothing’s there.’”

That, Gambhir said, is where he sees the magnetic wire making a difference. For the wire, which is about the length of your pinky finger and the thickness of a paperclip, to work, circulating tumor cells must be effectively magnetized with nanoparticles. The nanoparticles contain an antibody that latches onto circulating tumor cells. Once the floating tumor cell and nanoparticle are hitched, the cell lugs the tiny magnet around with it, and when the cell-magnet complex flows past the wire, it’s compelled by magnetic force to veer from its regular path in the bloodstream and stick to the wire. Then, the wire is removed from the vein, and the cells are stripped for analysis.

Gambhir and his team have yet to try out the wire in people, as they still have to file for approval from the Food and Drug Administration, but they have successfully tested it in pigs, placing the device in a vein near the pig’s ear. That vein is fairly similar to veins in the human arm. When compared with a 5-millileter blood sample, the magnetic wire extracted 10-80 times more cancerous cells; compared with a different, commercially available wire-based detection method, the wire picked up 500 to 5,000 more tumor cells.

“We estimate that it would take about 80 tubes of blood to match what the wire is able to sample in 20 minutes,” Gambhir said. Of course, he continued, it’s not practical to remove 80 test tubes of blood from one person; that’s more than a half-liter. “So, we’re hoping this approach will enrich our detection capability and give us better insight into just how rare these circulating tumor cells are, and how early on they exist once the cancer is present.”