Mange mennesker er i dag redde for og innta for mye vitaminer og mineraler. Man blir overbevist gjennom myndigheter at man dirkete kan bli forgiftet.

Men da må vi stille oss spørsmålet, er den informasjonen vi får riktig?

Fakta er at den ortodokse medisinverden lenge har fastholdt at kun deres produkter kan helbrede. Leger blir dermed utdannet kun på disse produktene (legemidler). Og dem lærer at den menneskelige kropp er en maskin som kun skal behandles med syntetisk medisin.

Mega dose teorien prøves ut.

I 1968 brukte Dr. Linus Pauling ( Dobbel Nobelpris vinner) og Dr. Abram Hoffer store doser av vitaminer i deres behandling. Ingen ble forgiftet, men dem klarte og helbrede lidelser som,- forkjørelser, alkoholisme, hyperaktivitet, stoffmisbruk, benskjørhet, skitsofreni, depresjon, allergier og forskellige typer psykiske lidelser.

Men siden disse oppdagelsene ville utrydde og gå imot hele den ortodokse medisinske verden, ble ingen av disse oppdagelsene ofentligjort. Disse oppdagelsene ble ganske enkelt benektet av samtlige leger innen den vestlige medisin.

Dosene som ble brukt er følgende.

5000 - 10 000 mg C-Vitamin, mot forkjølelse, kreft og gjikt.

3000 mg Vitamin-B3 mot forskjellige psykiske lidelser. (Niacin)

Flere forskjellige vitaminer ble gitt i lignende mega doser, hvor dem helbredet en hel rekke lidelser som vi til dags dato enda letter etter en kur på.

Disse dosene høres jo helt vanvittige ut i forhold til hva som anbefales av myndigheter, som ligger på ca 60 mg Vitamin C og 1,5 mg Vitamin B-3 daglig.

Så som konklusjon, har mange distanser etterlyst ekte rapporter og dokumentasjon på vitaminforgitning. Men noe som enda ikke har kommet frem.

Mediene har ofte kommet ut med at man blir syk av for mye vitaminer, uten tilstrekkelig bevis og dokumentasjon. Mens det er sterke bevis på at mediene og den ortodokse vestlige medisinindustri ligge i skje. Fordi det nå har blitt slik at det er for mye penger og tape i og innrøme noe annet en syntetisk medisin. Altså –Helsevesenet er helt infiltrert i farmasøytisk industri, og det de lærer på legestudiet er farmakologisk behandling med syntetiske preparater.

I USA benytter i dag en rekke leger høydose vitaminer i behandling av forskjellige sykdommer. The Megavitamin Man” dr. Andrew Saul sier i TV-innslaget at det kun er gammeldagse leger som i dag ikke bruker ernæring i behandlingsøyemed.

Selv tenker jeg at hvis et menneske har blitt syk, og fått oppdaget en sykdom. Så har dette en sterk sammenheng med mangel på diverse vitaminer,mneraler,fettsyrer,aminosyrer osv gjør at enzymer og celler utvikler seg feil over tid.



Angrip sykdommens årsak -ikke bare symptomene.


Ortomolekyær medisin

Ortomolekylær sykdomsbehandling er naturlig biokjemi på cellenivå. Den ortomolekylære medisin bruker fortrinnsvis naturlige stoffer i behandlingen av sykdom. Eksempler på dette kan være fettsyrer, aminosyrer, vitaminer, mineraler, hormoner og karbohydrater. Det vil med andre ord si stoffer som cellene kjenner fordi de allerede finnes i kroppen eller i den naturlige kosten. Ortomolekylær medisin kalles ofte feilaktig megavitaminterapi, men i virkeligheten er det en langt mer omfattende terapi enn bare med vitaminer, og ordet "mega" er også misvisende i denne sammenheng.

Ortomolekylær behandling angriper sykdommens årsak -ikke bare symptomene.

Angrip sykdommens årsak -ikke bare symptomene


Spiste 100 gram C-vitamin daglig

Linus Pauling var blant molekylærbiologiens grunnleggere. Han ble i gjennom sin enorme viten innenfor fagområdene kjemi og biokjemi overbevist om at C-vitamin (se bildet til venstre) var sykdomsforebyggende og sykdomsbekjempende. I voksen alder inntok Linus Pauling 100 gram C-vitamin om dagen og ble en fremtredende aktivist for C-vitamin. Motstandere av bruk av ortomolekylær medisin mener at slike doser er skadelige. I dag er det nok ikke så mange som går til et så radikalt steg som å spise 100 gram C-vitamin om dagen, men innen ortomolekylær medisin og behandling er det normal praksis å både innta/injisere store doser C-vitamin. I forbindelse med alvorlige infeksjonssykdommer, som f.eks. nekrotiserende fasciit eller sykdommer som kreft, gis det ofte opp til 80 gram C-vitamin direkte inn i blodbanen (intravenøst). Den konvensjonelle behandlingen av nekrotiserende fasciit er ofte radikal med massiv vesketerapi, kirurgisk skjæres alt vev helt ned til muskelen vekk, det gis massive doser antibiotika og i noen tilfeller, hvor dette er mulig, legges pasienten i trykkammer med rent oksygen. Den ortomolekylære behandlingen består i å gi kraftige doser C-vitamin (80 gram) intravenøst og pasienten blir som oftest helt frisk.

Det er ikke mange penger i det.

Det er ikke mange penger å tjene på ortomolekylær behandling. Stoffene som benyttes finnes i naturen og kan derfor ikke patenteres. Det dreier seg typisk om vitaminer, mineraler, fettsyrer, hormoner etc. Det legemiddelindustrien tjener penger på, ut over syntetiske stoffer som er designet i forskningssentre/laboratoriene, er å ta stoffer som finnes i naturen og forandre litt på disse. Forandringen gjør at stoffet kan patenteres og dermed kan man tjene penger på det. Et klassisk eksempel er verdens mest solgte legemiddel gjennom tidene, acetylsalicylsyre også kjent under legemiddelnavnene Globoid og Dispril her hjemme. Salicylsyre og salicylater finnes i naturen. Det finnes i rimelig store mengder i barken på piletreet (hvit pil, Salix alba) og en den velduftende, nydelige urten Mjødurt (Filipendula ulmaria). Begge disse har i folkemedisinen vært brukt i folkemedisinen i eldre tider som avkok mot revmatiske plager og andre smerter. Acetylsalicylsyre ble utviklet av kjemikeren Charles Frederic Gerhardt i 1853 og den har vært en kjempesuksess for legemiddel- og malingsprodusenten Bayer som legemiddelet Aspirin.

Ortomolekylær medisin - En legelig behandling, men få leger kjenner prinsippene.

Ortomolekylær medisin praktiseres av leger. En del av behandlingen krever injeksjoner eller intravenøs (innsprøytning i blodbanen) behandling, og det er derfor behandling som man skal være lege for å gi. Embedsstudiene i konvensjonell medisin (litt feilaktig omtalt som skolemedisin - det finnes hundrevis av medisinske skoler i verden, de fleste basert på naturmedisinske prinsipper) lærer dessverre lite om vitaminer, mineraler og fettsyrers sammensetning og betydning for biokjemien. Det man typisk lærer i løpet av medisinstudiet er typisk å kunne gjøre differensialdiagnoser rundt desiderte mangelsykdommer. Når organismen er kommet så langt på grunn av mangler på essensielle stoffer i kosten, at mangelsymptomer begynner å vise seg, så har ofte kroppen hatt det dårlig i lang tid. Forhåpentligvis vil befolkningens økende kunnskap rundt egen sunnhet og sykdom føre til at forebyggelse og behandling med ortomolekylære midler vil komme mer i fokus i årene som kommer.

Nå er det ikke slik at otomolekylær medisin alltid utretter mirakler. Noen ganger lykkes det ikke å redde pasienten eller forbedre sykdomsbildet, men omvendt er det ofte slik at pasienter først oppsøker leger som praktiserer konvensjonell medisin, og når det ikke lykkes, så prøver de ortomolekylær medisin som en siste utvei. Det gjør selvfølgelig at ortomolekyære legers utgangspunkt for å kunne hjelpe pasienten ofte er dårligere, enn det er for det konvensjonelle behandlingsområdet.


Hentet fra https://sites.google.com/site/influensabeskyttelse/home/ortomolekyaer-medisin